Suksess på norsk

Organisasjonspsykolog Ingeborg Baustad, Ledelse på norsk

 

Finnes det en egen suksessformel for langsiktig vekst på norsk?  Både norsk næringsliv og det offentlige har behov for omstilling.  Kan vi lære av dem som har lykkes?

Ledelse på norsk har i over 30 år arbeidet med norske bedrifter som har hatt høyere og mer stabil vekst enn konkurrentene.  Vi har fulgt våre kunder tett og har innsikt i virksomhetenes indre liv. Vi har identifisert fellestrekk hos disse bedriftene som kan oppsummeres slik:

 

1. Lederne er tett på driften, medarbeiderne og markedet

Alle virksomhetene har flat organisasjon og/eller ledere og nøkkelpersoner som er tett på alt som skjer. De er sannsynligvis bedre enn konkurrentene til å lese omgivelsene, og de forsøker å være lettbente i arbeidsmåte. Linjene fra toppen og ut i organisasjonen er korte. Fordi ledelsen er tett på medarbeidere, kunder og marked, er virksomhetene i stand til å endre seg raskt.

​

2. Ressursbruken er effektiv på tvers av organisasjonen

Suksessbedriftene bruker personell på tvers av organisasjonen.  Slik unngår de å utvikle tunge og byråkratiske støttefunksjoner. Fordelen er at dyktige medarbeidere får helhetsforståelse, kommersielt blikk og er opptatt av drift og utvikling hele tiden. Fagmiljøer som lever sitt eget liv uten helhetsperspektiv og resultatforståelse finnes ikke.

 

3. Enkelhet og klare prioriteringer sikrer gjennomføring.

Suksessbedriftene har en rød tråd i det de gjør. De har en tydelig ambisjon og hopper ikke fra tue til tue. I dag har mange virksomheter en tendens til å finne hjulet opp på nytt; de «shopper» hele tiden nye måter å gjøre ting på. Faren er at gjennomføringsevnen blir dårlig. Kommunikasjonen blir uklar både internt og ute i markedet. 

 

4. Liv og lære henger sammen: verdibasert ledelse og styring

Dette punktet er spesielt interessant.  De fleste tror at virksomheter som lykkes over tid er mest opptatt av resultatene. Alle i virksomhetene våre kjenner målene for økonomisk vekst, omsetning, lønnsomhet osv, og evalueringen er grundig. Men det er ikke resultatmålene som først og fremst kommuniseres til medarbeiderne. Lederne legger større vekt på en sterk kultur preget av effektive arbeidsmåter og gode holdninger.  Oppmerksomheten rettes mot prosessene heller enn mot resultatene.

 

5. Balansen mellom langsiktig og kortsiktig tenkning er god

Et fellestrekk ved alle bedriftene er langsiktigheten.  I nedgangstider nedprioriterer de eksempelvis ikke langsiktig utviklingsarbeid. De sier heller ikke opp medarbeidere med viktig kompetanse når gode avtaler med ansatte og tillitsvalgte om lønnsreduksjon er et alternativ. Utviklingstiltak (lederutvikling og annen kompetanseutvikling) drives også i vanskelige tider. Begrunnelsen er at slike aktiviteter alltid inngår i den strategiske retningen. Kostnader reduseres der hvor den langsiktige, negative effekten er mindre. 
 

6. Utholdenhet og kontinuitet er kombinert med innovasjon og endringsevne

Suksessbedriftene gir ikke opp og er ikke preget av «dugnadsånd». De legger stein på stein og lar seg ikke skremme dersom de ikke lykkes i første forsøk. De fleste er innovative og vet at resultatene ikke kommer av seg selv.  Det virker som om mange norske virksomheter og ledere er for utålmodige og gir for fort opp. Våre vekstbedrifter er ikke slik. De er tålmodige og utålmodige samtidig.

 

7. Dedikerte ledere og medarbeidere brenner for jobben

Motivasjon og engasjement er viktig for innsats og resultater. Et svensk miljø som arbeider med vekst, Ahrens Rapid Growth, påpeker at viljen til vekst kanskje er det viktigste suksesskriteriet. Mange kjente næringslivsledere hevder at det er viktig å tro på det en gjør, virkelig å ville. Våre bedrifter preges av en lidenskap for arbeidet, ideen eller kundene som går utover det vanlige.

 

8. Norsk ledelsesfilosofi og praksis: «Medarbeiderinvolvering og frihet under ansvar». Intern        rekruttering er vanligste prinsipp

De fleste virksomhetene i vårt materiale foretrekker intern rekruttering. Det betyr at flinke folk utvikles inn i lederroller, prosjektjobber og andre spesialiststillinger (ref.  punktet om effektiv bruk av ressurser). Kompetanseutvikling skjer gjennom langsiktig karriere- og suksesjonsplanlegging, utviklingsprogrammer og ikke minst ved at medarbeiderne får prøve seg i utfordrende posisjoner. Slik kan personer effektivt flyttes fra en type jobb til en annen fordi så mange har bred bransjekompetanse.  Bedriftskulturen blir sterk fordi det i hele organisasjonen er høy lojalitet og god kjennskap til kjerneverdier og arbeidsmåter.  Gjennom å få ansvar har medarbeiderne utviklet trygghet og selvstendighet i arbeidet. 

 

Oppsummering

I den norske ledelsesmodellen er det kort avstand mellom leder og medarbeider, og det er et fellestrekk ved de virksomhetene vi har beskrevet. De fleste har lite byråkrati, og beslutninger tas der kompetansen er. Mange norske virksomheter har godt arbeidsmiljø, men de undervurderer behovet for systematikk over tid når det gjelder å klargjøre mål, gi tilbakemeldinger, følge opp og ikke minst evaluere resultater. Den norske ledelsesmodellen har et godt utgangspunkt, men få ledere er systematiske nok over tid.

Her tror vi at de fremragende, norske virksomhetene i vårt materiale skiller seg ut. Det fører til læring og effektiv kommunikasjon. Samtidig trengs kontinuitet gjennom verdier som ligger fast og noen prioriteter som varer over tid. Ikke minst må noen arbeidsprosesser være klart og tydelig definert. 

Det blir ofte hevdet at norske ledere er dårlige til å stille tydelige krav og følge opp. De delegerer i stor grad, men er for lite opptatt av evaluering av aktiviteter og resultater. Våre virksomheter har gode måle- og tilbakemeldingssystemer som sikrer tempo og kvalitet i gjennomføring over tid. De har både ledere og eiere som satser på systematisk utvikling og som har et langsiktig perspektiv.

Det mest iøynefallende ved våre suksessbedrifter er at de har sterk tro på det de holder på med. Det er fristende å la seg påvirke av døgnfluer og moter, men å legge stein på stein er det som gjelder. Skippertaksmentalitet og manglende disiplin er kanskje vår største hindring for å oppnå suksess på norsk?

For mer om dette temaet se under bøker: Baustad, Sørsveen og Åstvedt: Vekst og utvikling